Kameraet slås på, og mennesket du nettopp hadde en levende og engasjert samtale med, forandrer seg.
Ryggen blir rettere. Stemmen blir mer formell. Øynene flakker. Svarene fylles med ord som «kvalitet», «innovasjon» og «spennende reise».
Personen har ikke mistet historien sin. Hen har bare begynt å snakke som en representant for virksomheten.
Jeg kjenner igjen situasjonen fra arbeid med intervjuer, reportasjer, kundehistorier og filmer for bedrifter og organisasjoner. Mennesker kan være åpne og engasjerte helt frem til kameraet begynner å gå. Da blir de plutselig opptatt av å svare riktig eller stresset fordi de tror de har dårlig tid.
Intervjuerens viktigste oppgave er derfor ikke bare å stille spørsmål. Den er å skape en situasjon der personen tør å slutte å levere budskap – og begynner å fortelle.
Det interessante oppstår ofte når personen slutter å snakke på vegne av virksomheten og begynner å fortelle om noe som faktisk skjedde.
Hva kjennetegner et godt videointervju?
Et godt videointervju oppleves naturlig, konkret og troverdig. Intervjuobjektet snakker med egne ord, bruker eksempler og henvender seg til seeren som et menneske – ikke som en oppleser av virksomhetens nettside eller en teleprompter.
Før intervjuet planlegges, bør du vite hvilken rolle det skal ha i den ferdige videoen. Skal personen forklare noe, dokumentere en erfaring, skape tillit eller bære en historie?
Et godt intervju bygger på de samme grunnleggende valgene som kjennetegner en god video: et tydelig formål, en definert målgruppe og noe som faktisk er verdt å fortelle. Intervjuet bør derfor inngå i den overordnede planleggingen av videoen – ikke behandles som en løs samtale som du senere skal forsøke å presse inn i filmen.
Skap trygghet før kameraet går
Mange som intervjues på video, er ikke først og fremst redde for kameraet. De er redde for å si noe feil, miste tråden eller fremstå annerledes enn de ønsker.
Tryggheten bygges før opptaket starter.
Fortell hva slags video dere lager, hva den overordnet skal handle om, hvem den er laget for, og hvor den skal publiseres. Forklar hvilken rolle intervjuet har i filmen, og hvordan svarene skal brukes. Ingen bør sette seg foran et kamera uten å forstå hvilken sammenheng uttalelsene skal inngå i.
Det er også nyttig å si at dere kan ta svar på nytt, og at pauser og uferdige formuleringer er helt normalt. Start gjerne med en vanlig samtale og et spørsmål personen er trygg på.
Å si «bare slapp av» har sjelden særlig effekt. Det som hjelper, er å gjøre situasjonen forståelig og forutsigbar.
Et intervjuobjekt tror ofte også at man skal være synlig i hele videoen. De blir roligere straks jeg forklarer at jeg kommer til å legge andre videoklipp oppå det de sier - og altså bare skal være synlig i korte glimt.
Trygghet foran kamera skapes ikke ved å be noen om å slappe av. Den skapes ved å gjøre situasjonen forståelig og forutsigbar.
Bør intervjuobjektet få spørsmålene på forhånd?
Som regel er det nyttig at intervjuobjektet kjenner temaene dere skal snakke om. Det gir mulighet til å hente frem relevante erfaringer og eksempler.
Det er likevel ikke alltid lurt å sende en detaljert liste med alle spørsmålene. Da kan personen begynne å skrive og øve inn ferdige svar. Under opptaket flyttes oppmerksomheten fra samtalen til forsøket på å huske den planlagte formuleringen.
Resultatet kan bli korrekt, men stivt. Og vi sitter som regel igjen med en flom av fine setninger og stammespråk publikum ikke skjønner bæret av. Et intervju klinisk fritt for engasjement eller menneskelighet når helt enkelt ikke hjem. Kort oppsummert: Fortell med egne ord.
I forkant bør intervjuobjektet få vite:
hva slags video dere lager
hva det overordnede temaet er
hvem målgruppen er
hvor videoen skal brukes
hvilke erfaringer det kan være nyttig å tenke gjennom
Noen intervjuer krever mer presise forberedelser. Uttalelser om regelverk, økonomi, sikkerhet eller andre faglige forhold kan ikke alltid formuleres fritt. Da kan dere skille mellom delene som må være helt nøyaktige, og delene der personen kan bruke sitt eget språk.
God forberedelse betyr ikke at intervjuobjektet skal vite nøyaktig hva som skal sies. Personen bør derimot forstå hvilken samtale hen skal delta i. Da kommer resten av seg selv.
Still spørsmål som utløser historier
Generelle spørsmål gir ofte generelle svar.
Spør du «Er dere opptatt av kundene?», får du sannsynligvis et ja og en formulering om at kunden står i sentrum.
Spør heller:
«Kan du fortelle om en kunde du husker spesielt godt?»
Da inviterer du til en hendelse, et menneske og en situasjon.
Det samme gjelder arbeidsmiljø:
Generelt spørsmål:
«Hvordan er arbeidsmiljøet hos dere?»
Mer konkret spørsmål:
«Kan du fortelle om en situasjon der du merket at kollegene stilte opp for hverandre?»
Gode spørsmål kan begynne med:
Kan du fortelle om …
Hva skjedde da …
Hvordan merket du …
Når forsto du …
Hva var annerledes etterpå …
Forskjellen ligger i hva du ber personen hente frem. En vurdering gir gjerne en generell formulering. En opplevelse gir mennesker, handling og detaljer.
Lytt etter det som ikke sto i intervjuguiden
En intervjuguide gir retning, men skal ikke bli et skjema du må komme deg gjennom.
Hvis intervjuobjektet sier noe uventet eller konkret, bør du følge det opp – selv om neste spørsmål står klart på arket.
Hva skjedde? Hva tenkte du akkurat da? Hvorfor husker du dette? Hva skjedde etterpå?
Den som bare venter på å stille neste spørsmål, kan gå glipp av intervjuets viktigste øyeblikk.
Ikke vær redd for pausen heller. Hvis du venter noen sekunder etter et svar, vil personen ofte utdype eller finne en mer presis formulering. Det første svaret kan være det personen mener at hen bør si. Det neste kan være det personen faktisk husker.
Få svar som fungerer i redigeringen
I mange videoer klippes intervjuerens spørsmål bort. Da må svaret gi mening alene.
Hvis du spør «Hvordan opplevde du den første dagen?» og personen svarer «Det var veldig fint», vet ikke seeren nødvendigvis hva vedkommende snakker om.
Be personen inkludere litt av sammenhengen:
«Den første dagen på kurset var …»
Du kan ganske enkelt si:
«Kan du ta det én gang til og få med at du snakker om den første kursdagen?»
Vent også til personen er helt ferdig før du bekrefter eller stiller neste spørsmål. Snakker intervjueren over avslutningen, blir svaret vanskeligere å bruke. Et sekund ekstra stillhet kan spare mye arbeid senere.
Hvor skal intervjuobjektet se?
I et klassisk videointervju ser personen vanligvis på intervjueren, som sitter eller står rett ved siden av kameraet. Samtalen oppleves naturlig, samtidig som blikkretningen fungerer i bildet.
Hvis personen skal henvende seg direkte til seeren, kan hen se inn i kameraet. Det passer blant annet i presentasjoner og instruksjonsvideoer.
Velg én løsning og vær konsekvent. Hvis intervjuobjektet veksler mellom intervjueren, kameraet og andre personer i rommet, kan det skape uro og gjøre klippingen vanskeligere.
Intervjueren bør sitte nær kameraet og holde blikkontakt mens personen svarer. Et menneske som skal fortelle naturlig, trenger noen å snakke med.
Film mer enn et ansikt som snakker
Selv et godt intervju blir monotont dersom hele videoen består av det samme bildet.
Planlegg derfor dekkbilder, også kalt B-roll eller innklippsbilder, som viser arbeidsprosessen, stedet, menneskene eller detaljene personen forteller om.
Hvis en medarbeider snakker om samarbeidet i teamet, kan vi se dem løse en oppgave sammen. Hvis en elev beskriver nervene før en forestilling, kan vi se ventingen bak scenen, hendene som justerer kostymet og blikket mot sceneteppet.
Dekketøy gjør mer enn å skjule klipp. Bildene kan tilføre informasjon og troverdighet som intervjuet ikke kan skape alene. De gir også større frihet til å korte ned svarene og bygge en tydeligere historie.
Innklippsbildene lar deg for øvrig trimme bort pauser, "eh..." og annet som enten forstyrrer eller sakker ned fremdrift. Når man blir skikkelig god i redigering av video, blir intervjuobjektet ofte overrasket over hvor veltalende de hadde vært, når de får se resultatet.
Ta vare på mennesket – ikke bare opptaket
Et intervjuobjekt er ikke råmateriale. Det er et menneske som har gitt deg tillit.
Vær tydelig på hvordan opptaket skal brukes. Ikke klipp sammen svar på en måte som endrer meningen, og vær særlig varsom når intervjuet handler om personlige eller sårbare erfaringer.
Ved behov kan intervjuobjektet få se delen der vedkommende medvirker før publisering. Det betyr ikke nødvendigvis at personen skal styre redigeringen, men det kan avklare faktiske feil og misforståelser.
Troverdig videokommunikasjon handler også om hvordan menneskene foran kamera blir behandlet.
Et godt intervju skal ikke bare fungere for filmen. Det skal også oppleves trygt og redelig for den som deltar.
Kort sjekkliste før videointervjuet
Før opptaket bør du kunne svare på dette:
Vet intervjuobjektet hva slags video dere lager?
Er formålet med intervjuet tydelig?
Har personen fått forberede temaer og eksempler?
Har du spørsmål som inviterer til konkrete historier?
Vet intervjuobjektet hvor hen skal se?
Kan svarene forstås når spørsmålene klippes bort?
Har du planlagt relevante dekkbilder?
Skal videoen publiseres digitalt, bør teksting og tilgjengelighet planlegges allerede før intervjuet gjennomføres. God universell utforming av video påvirker blant annet hvordan viktig informasjon formidles, hvordan grafikk plasseres, og hvilke deler av lyden som må komme frem i tekstingen.
