Å få redaksjonell omtale i media handler ikke om flaks, kontakter eller å «rope høyt». Det handler om forståelse for hvordan redaksjoner jobber, hva som faktisk er en mediesak, og hvordan du formidler den på en måte som er relevant for publikum.
Denne artikkelen er skrevet for deg som jobber med kommunikasjon, markedsføring, ledelse eller organisasjonsutvikling, og som ønsker å jobbe mer strategisk og profesjonelt med presse og mediedekning.
Hvorfor er det fortsatt verdifullt å få mediesaker i pressen?
I en tid der mye kommunikasjon er betalt og kontrollert, har redaksjonell omtale en helt egen verdi. Når en redaksjon velger å dekke en sak, oppfattes den som uavhengig, relevant og troverdig.
God mediedekning kan styrke omdømme og merkevare, gi legitimitet til budskapet, nå nye målgrupper og bidra til langsiktig tillit. Dette gjelder både for små virksomheter, frivillige organisasjoner, offentlige aktører og større selskaper.
Hva er egentlig en god mediesak?
En god mediesak er ikke det samme som en god salgshistorie eller intern nyhet. Journalister vurderer saker ut fra redaksjonelle kriterier, ikke kommersielle behov.
Når redaksjoner vurderer om noe er en mediesak, ser de blant annet etter:
Aktualitet – hvorfor er dette relevant nå?
Vesentlighet – hvem berøres, og hvorfor betyr det noe?
Konsekvens – hva står på spill?
Nærhet – geografisk, sosial eller menneskelig
Kontrast eller konflikt – ulike interesser eller perspektiver
Personer eller case – mennesker gjør saker forståelige
Fakta og dokumentasjon – tall og innsikt gir tyngde
Jo tydeligere disse elementene er i formidlingen, desto større er sjansen for at saken vurderes som redaksjonelt interessant.
«Vi har ingen mediesaker» – en vanlig misforståelse
Dette er noe mange virksomheter sier. Og i de aller fleste tilfeller er det feil. Utfordringen er sjelden mangel på hendelser, men mangel på journalistisk blikk.
Mediene er avhengige av tips, innspill og gode historier – men de må presenteres som mediesaker, ikke markedsbudskap.
Slik jobber du i praksis for å få mediesaker på trykk
Å jobbe strukturert med pressearbeid øker sjansen for gjennomslag betydelig. I praksis handler det om å definere kjernen i saken, velge riktig medium og format, og formidle tydelig og redaksjonelt.
Pitch eller pressemelding – hva bør du velge?
En pitch brukes når saken er spisset og rettet mot én journalist. En pressemelding brukes når saken er bred og relevant for flere medier.
Eksempel: enkel og effektiv pitch til pressen
Hei [navn],
Jeg tipser deg om [hva som skjer], som berører [hvem] fordi [konsekvens].
Dette er aktuelt nå på grunn av [timing].
Vi kan stille med [person/kilde] og relevant dokumentasjon.
Vennlig hilsen
[navn / rolle / kontakt]
Vanlige feil i arbeidet med mediesaker
- For mye markedsføring, for lite nyhet
- Uklare vinklinger
- For lange og lite målrettede e-poster
- Feil valg av medium eller journalist
- Dårlig timing
- Manglende tilgjengelighet på kilder
- Overdreven oppfølging
Mediesaker og demokrati – mer enn synlighet
Redaksjonelle medier spiller en avgjørende rolle i et åpent samfunn. Når ulike stemmer slipper til, bidrar det til bedre opplyste beslutninger og bredere perspektiver.
Ofte stilte spørsmål om mediesaker og pressearbeid
Hvordan får man mediesaker i media?
Ved å identifisere en relevant sak, forstå nyhetskriterier og formidle den på en redaksjonelt interessant måte.
Må man være stor for å få mediedekning?
Nei. Små aktører får ofte god dekning, særlig i lokal- og fagmedia.
Når bør jeg sende pressemelding?
Når saken er bred, ferdig og relevant for flere medier samtidig.
Hvordan pitcher jeg en journalist?
Med en kort, målrettet og relevant henvendelse tilpasset journalistens publikum.
Hvorfor får vi ikke medieomtale?
Som oftest handler det om vinkling, timing eller manglende forståelse for redaksjonelle vurderinger – ikke at saken er uinteressant.
Videre læring hos IGM
IGM tilbyr kurs i presserelatert PR og mediedekning for deg som vil jobbe strategisk og profesjonelt med mediesaker over tid.
